Tarmen og hjernen kommuniserer begge veier gjennom tarm–hjerne-aksen: vagusnerven, immunforsvaret, hormoner og stoffer som mikroorganismene selv produserer. Enkelte bakterier kan produsere GABA, en nevrotransmitter med beroligende effekt, og påvirker omsetningen av tryptofan, som er en forløper til serotonin. Rundt 90 % av kroppens serotonin produseres i tarmen, men dette serotoninet når ikke hjernen. Det virker hovedsakelig på fordøyelsen.
Det er observert forskjeller i mikrobiomet hos personer med depresjon eller angst, og i dyrestudier påvirker mikrobiomet atferden. Hos mennesker er dokumentasjonen fortsatt foreløpig. Det er uklart hva som er årsak og konsekvens, og studier med probiotika viser beskjedne effekter.
Rapporten om tarm–hjerne-aksen, som inngår i alle testene fra og med Starter, viser mikrobiomets potensial til å produsere disse forbindelsene. Å ta vare på mikrobiomet er en del av å ta vare på deg selv, men erstatter ingen behandling. Hvis du har det vanskelig, bør du søke hjelp hos en fagperson innen psykisk helse.